Kinesisk kampkunst

Taiji kan, som overskriften viser, skrives på flere måter. Det hele og fulle navnet er taijiquan, som betyr «den ultimate aktivitet/bevegelse ut fra yin og yang». Quan eller chuan betyr«hånd» eller «neve».

Taiji er en gammel kinesisk selvforsvarsform som strekker seg flere tusen år tilbake. Mange refererer til taiji som alle kampkunsters mor. Vi deler gjerne kampkunster i to hovedkategorier, de myke og de harde stilene. Taiji regnes som en myk stil, der man henter styrken fra prinsippet om å møte hardt med mykt, og omvendt. Det finnes flere teorier om hvordan taiji ble til. En av teoriene går ut på at det var taoistmunken Chang San Feng, som på Wudang-fjellet kom frem til bevegelsene og teknikkene som vi kaller taiji. En annen teori er at Chen-familien i Henan-provinsen er utspringet til taiji.

Les mer: Taiji/taijiquan (tai chi chuan)

Wushu kan oversettes med «krigskunst» og er den offisielle betegnelsen på det vi i Vesten kjenner bedre som kungfu.

I de siste tiårene har wushu derimot utviklet seg fra gammel krigskunst til å bli en mer oppvisningsorientert idrett, basert på teknikker fra 128 forskjellige tradisjonelle kinesiske kampstilarter. Eksempler på disse stilene er taijiquan, xingyiquan, baguaquan, shaolinquan, tongbeiquan, hongquan og hequan. Wushu er dermed en fellesbetegnelse for de kinesiske kampsportene.

Les mer: Wushu (kungfu)