Wushu kan oversettes med «krigskunst» og er den offisielle betegnelsen på det vi i Vesten kjenner bedre som kungfu.

I de siste tiårene har wushu derimot utviklet seg fra gammel krigskunst til å bli en mer oppvisningsorientert idrett, basert på teknikker fra 128 forskjellige tradisjonelle kinesiske kampstilarter. Eksempler på disse stilene er taijiquan, xingyiquan, baguaquan, shaolinquan, tongbeiquan, hongquan og hequan. Wushu er dermed en fellesbetegnelse for de kinesiske kampsportene.

Sports-wushu

I de siste femti årene har wushu fått stor utbredelse også som konkurranseidrett, og i 2002 ble International Wushu Federation (IWuF)1 godkjent av IOC. Konkurranseformene i wushu er taulo og sanshou. Taulo er en oppvisningsgren, der utøverne utfører bestemte mønstre med og uten våpen. Sanshou er kampdelen, der to utøvere går frikamp mot hverandre. Det blir konkurrert i disse to konkurranseformene etter retningslinjer fra IWuF, og de er IOC-godkjente idretter.

Wushu, for hvem?

Innenfor wushu finnes det stilarter som passer for de fleste og for alle aldersgrupper. Treningen tar utgangspunkt i hver enkelt utøvers ferdighetsnivå, målsetting og individuelle forutsetninger. Ønsker man å konkurrere på toppnivå, er det en klar fordel å begynne i ung alder. Ønsker man derimot å lære elvforsvar og samtidig komme i bedre form, er wushu en kampkunst som passer for alle. Wushu-treningen gir en god og helhetlig trening for både kropp og sinn.

Wushu er organisert i Norges Kampsportforbund, fleridrettsseksjonen.